Denne artikkelen kan inneholde affiliate-lenker.

Trening gir stor effekt på ADHD-symptomer

Syv nye metaanalyser publisert i 2025 tegner et samlet bilde: regelmessig fysisk aktivitet gir betydelig bedring av kjernesymptomene ved ADHD. Effekten er størst for kognitivt engasjerende aktiviteter som lagidrett, kampsport og ballspill – og resultatene gjelder både barn, ungdom og voksne.

Hva viser forskningen?

En meta-metaanalyse publisert i British Journal of Sports Medicine (Singh et al., 2025) kombinerte data fra ti tidligere metaanalyser med over 2 800 barn og ungdom med ADHD. Studien fant stor effektstørrelse for forbedring av eksekutive funksjoner – de hjernefunksjonene som styrer oppmerksomhet, planlegging og impulskontroll. ADHD-populasjonen viste større effekt av trening enn andre grupper.

Seks tilleggsmetaanalyser publisert samme år bekrefter og utdyper funnene:

Arbeidshukommelse: En metaanalyse av 9 randomiserte kontrollerte studier med 398 barn (Li et al., 2025) viste stor effektstørrelse for forbedring av arbeidshukommelse. Kognitivt engasjerende trening som fotball og vannsport ga svært stor effekt, mens enkel aerob trening alene ikke ga signifikant bedring.

Impulskontroll hos voksne: En metaanalyse av 8 studier med 372 voksne deltakere (Yang et al., 2025) fant svært stor effektstørrelse for forbedring av impulskontroll gjennom regelmessig trening.

Angst og følelsesregulering: En metaanalyse av 11 studier med 384 deltakere (Song et al., 2025) viste at trening reduserer angst og depresjon med middels effektstørrelse, og forbedrer følelsesregulering med svært stor effektstørrelse. Tre eller flere økter per uke ved moderat intensitet ga best resultat.

Hva betyr dette i Norge?

ADHD er en av de vanligste nevroutviklingsforstyrrelsene i Norge. Ifølge Folkehelseinstituttet fikk 89 371 barn og unge (2–30 år) en ADHD-diagnose i perioden 2010–2022, tilsvarende 4,75 % av befolkningen i denne aldersgruppen. Forekomsten øker: fra 2022 til 2024 steg insidensen fra 0,72 % til 0,81 % blant barn 2–17 år.

Bruken av ADHD-medisiner har økt kraftig. Tall fra Reseptregisteret viser at 5,4 % av gutter og 3,5 % av jenter i alderen 13–17 år fikk forskrevet ADHD-medisin i 2023. Blant gutter er medisinbruken nesten tredoblet siden 2004.

Helsedirektoratets retningslinjer for ADHD anbefaler fysisk aktivitet som en del av behandlingen, men i praksis er medisinering ofte førstevalget. De nye metaanalysene gir sterk støtte for at strukturert trening – spesielt kognitivt engasjerende aktiviteter – bør ha en mer sentral rolle i behandlingen av ADHD i Norge.

Hva sier annen forskning?

Forskningen peker på at ikke all trening er like effektiv for ADHD. Kognitivt engasjerende aktiviteter – der man må tenke, reagere og tilpasse seg – viser gjennomgående dobbelt så stor effekt som enkel aerob trening som løping eller sykling alene.

Eksempler på effektive aktiviteter inkluderer lagidrett (fotball, håndball), kampsport, dans og vannsport. Disse krever at utøveren holder oppmerksomheten, tar raske beslutninger og samarbeider – ferdigheter som direkte trener de eksekutive funksjonene som er svekket ved ADHD.

Studiene viser også at varigheten av hver økt har betydning: økter under 60 minutter ga middels effekt på impulskontroll, mens lengre økter paradoksalt nok ikke ga signifikant forbedring. Den optimale «dosen» ser ut til å være 2–3 økter per uke à 30–60 minutter ved moderat intensitet.

Forskning på meditasjon og mindfulness viser tilsvarende effekter på oppmerksomhet, noe som tyder på at kombinasjonen av trening og avslapningsteknikker kan gi best samlet effekt.

Slik kan du bruke dette

1. Velg kognitivt engasjerende aktiviteter: Lagidrett, kampsport eller dans gir større effekt enn enkel kondisjonstrening. For barn med ADHD er fotball og kampsport spesielt godt dokumentert.

2. Tren 2–3 ganger per uke: Moderat intensitet i 30–60 minutter er den best dokumenterte dosen. Sone 2-trening kan være et godt utgangspunkt for den aerobe komponenten.

3. Kombiner med styrketrening: Styrketrening krever fokus på teknikk og telling av repetisjoner, noe som engasjerer de eksekutive funksjonene.

4. Bruk trening som morgenrutine: Forskning tyder på at trening før skole eller jobb kan gi bedre konsentrasjon resten av dagen. En walking pad kan gjøre det enkelt å få bevegelse inn i hverdagen.

5. Vurder omega-3-tilskudd: Omega-3-fettsyrer støtter hjernefunksjon og kan forsterke treningseffekten på kognitive funksjoner.

6. Følg opp med avslapning: Meditasjon og pusteteknikker kan supplere treningseffekten på oppmerksomhet og stressregulering.

Nøkkelpunkter:

• Trening gir stor effekt på eksekutive funksjoner hos personer med ADHD
• Kognitivt engasjerende aktiviteter (lagidrett, kampsport) gir dobbelt så stor effekt som enkel løping
• 4,75 % av norske barn og unge har fått en ADHD-diagnose – forekomsten øker
• 2–3 økter per uke à 30–60 minutter ved moderat intensitet er optimal dose
• Trening forbedrer også angst, depresjon og følelsesregulering ved ADHD

Kilder: Singh et al. (2025). Effects of exercise on executive function in children and adolescents with ADHD: a meta-meta-analysis. British Journal of Sports Medicine. Li et al. (2025). Effects of physical exercise on executive functions in children with ADHD. Journal of Affective Disorders.

Publisert: 16.07.2026