Denne artikkelen kan inneholde affiliate-lenker.

Mikroplast i blodårene 4,5-dobler risikoen for hjertesykdom

Plastpartikler er funnet inne i menneskelige blodårer - og de som har dem, har dramatisk høyere risiko for hjerteinfarkt og slag. En banebrytende studie publisert i verdens mest prestisjetunge medisinske tidsskrift viser at mikroplast kan være en undervurdert risikofaktor for hjerte- og karsykdom.

Hva viser forskningen?

Studien, publisert i New England Journal of Medicine (2024) av Marfella og kollegaer, fulgte 257 pasienter som gjennomgikk operasjon for tilstoppede halspulsårer (karotis endarterektomi). Etter operasjonen ble de fjernede åreforkalkningstomtene (ateromer) analysert for innhold av mikro- og nanoplast.

Resultatene var alarmerende:

• 58 prosent av pasientene hadde målbare nivåer av polyetylen (PE) i åreforkalkningene
• 12 prosent hadde også polyvinylklorid (PVC)
• Etter gjennomsnittlig 34 måneders oppfølging hadde pasientene med plastpartikler i aterombeleggene 4,53 ganger høyere risiko for hjerteinfarkt, slag eller død (HR 4,53; 95 % KI 2,00–10,27; p < 0,001)

Forskerne brukte avanserte analysemetoder, inkludert pyrolyse-gasskromatografi-massespektrometri, stabil isotopanalyse og elektronmikroskopi for å identifisere og kvantifisere plastpartiklene i det menneskelige vevet.

Hva betyr dette i Norge?

Hjerte- og karsykdommer er den vanligste dødsårsaken i Norge, med over 11 000 dødsfall årlig ifølge Folkehelseinstituttet. Norske myndigheter har lenge fokusert på klassiske risikofaktorer som røyking, høyt blodtrykk, kolesterol og inaktivitet. Mikroplast som risikofaktor er foreløpig ikke inkludert i noen norske retningslinjer.

Nordmenn eksponeres for mikroplast gjennom mat, drikkevann, luft og forbruksprodukter. En rapport fra Miljødirektoratet har vist at Norge slipper ut rundt 8 000 tonn mikroplast årlig. Kilder inkluderer bildekk, tekstiler, maling og plastemballasje.

For den helsebevisste nordmannen reiser funnene spørsmål om hverdagsvaner: plastflasker, matoppbevaring i plast og syntetiske treningsklær kan alle være kilder til eksponering. Samtidig viser forskning at regelmessig trening beskytter hjertet og at god kondisjon halverer risikoen for sykehusinnleggelse - uavhengig av miljøeksponeringer.

Hva sier annen forskning?

En omfattende review publisert i Cardiology Reviews (2026) av Kaiser og kollegaer beskriver mikroplast som en «modifiserbar kardiovaskulær risikofaktor». Forfatterne oppsummerer at eksperimentelle studier viser at mikro- og nanoplast utløser oksidativt stress, mitokondriell dysfunksjon, endotelskade, kronisk betennelse, økt blodpropprisiko og direkte hjerteskade.

En scoping review publisert i Journal of Exposure Science & Environmental Epidemiology (2025) systematiserte evidensen for hvordan mikro- og nanoplast påvirker hjerte- og karsystemet. Plastpartikler er påvist i blod, hjertemuskulatur, blodårer og aterosklerotiske plakk hos mennesker. Forskerne fant kjønnsspesifikke effekter i dyrestudier, der hannkjønn var mer sårbare for kardiovaskulære skader fra plasteksponering.

Det er viktig å understreke at forskningen fortsatt er i en tidlig fase. Sammenhengen mellom mikroplast og hjertesykdom er foreløpig observasjonell, og det trengs mer forskning for å fastslå årsakssammenheng.

Slik kan du bruke dette

1. Reduser plasteksponering i hverdagen. Velg drikkeflaske i rustfritt stål eller glass fremfor plast, spesielt til varme drikker og under trening.
2. Unngå å varme mat i plast. Mikroplast frigjøres raskere ved høye temperaturer. Bruk glass- eller keramikkbeholdere i mikrobølgeovnen.
3. Velg naturfiber-treningsklær. Syntetiske materialer som polyester og nylon frigjør mikrofiber ved vask. Merinoull og bomull er bedre alternativer for noen treningsplagg.
4. Filtrer drikkevannet. Et vannfilter med aktivt kull kan fjerne en betydelig andel mikroplast fra kranvannet.
5. Prioriter hjertehelsen gjennom trening. Selv om vi ikke fullt ut kan unngå mikroplast, viser forskning at regelmessig trening sparer hjerteslag og styrketrening forebygger metabolsk syndrom. God kardiovaskulær form er ditt beste forsvar.
6. Følg med på risikofaktorene dine. Hold blodtrykket i sjakk, mål hvilepulsen jevnlig og vær oppmerksom på kolesterolnivåene dine.

Nøkkelpunkter:

• Mikroplast er funnet i åreforkalkninger hos 58 prosent av undersøkte pasienter
• Pasienter med plastpartikler i blodårene hadde 4,5 ganger høyere risiko for hjerteinfarkt, slag eller død
• Plastpartikler utløser oksidativt stress, betennelse og direkte hjerteskade
• Eksponering skjer gjennom mat, drikke, luft og forbruksprodukter daglig
• Regelmessig trening og god kardiovaskulær form er fortsatt den viktigste beskyttende faktoren

Kilder: Marfella, R. et al. (2024). Microplastics and Nanoplastics in Atheromas and Cardiovascular Events. New England Journal of Medicine, 390, 900–910. Kaiser, M. et al. (2026). Microplastics: A Modifiable Cardiac Risk Factor. Cardiology Reviews.

Publisert: 06.08.2026