Denne artikkelen kan inneholde affiliate-lenker.
Mikroplast i blodet dobler risiko for hjertesykdom
Plastpartikler i blodårene dine kan fordoble risikoen for hjerteinfarkt, hjerneslag og tidlig død. To store studier avslører en urovekkende sammenheng mellom mikroplast i kroppen og alvorlig hjerte- og karsykdom.
Hva viser forskningen?
En banebrytende studie publisert i New England Journal of Medicine undersøkte aterosklerotiske plakk fra 304 pasienter som gjennomgikk halspulsårekirurgi. Forskerne brukte avansert analyse (pyrolyse-gasskromatografi-massespektrometri) for å lete etter plastpartikler i åreforkalkningen.
Resultatene var alarmerende: hos 58 prosent av pasientene fant forskerne mikro- og nanoplast i plakkene. Pasientene som hadde plastpartikler i blodårene hadde over dobbelt så høy risiko for hjerteinfarkt, hjerneslag eller død sammenlignet med pasienter uten plast i åreforkalkningen.
De vanligste plasttypene var polyetylen (PE) og polyvinylklorid (PVC) – materialer som finnes i alt fra matemballasje og plastflasker til byggmaterialer og klær.
En nyere studie fra 2026, publisert i European Heart Journal, styrker funnene ytterligere. Blant 61 pasienter som gjennomgikk hjertekateterisering fant forskerne mikroplast i blodet hos 84 prosent av dem som hadde gjennomgått akutt hjerteinfarkt. Til sammenligning hadde bare 40 prosent av pasienter med kronisk hjertesykdom og 32 prosent av friske kontroller målbare nivåer.
Røykere hadde seks ganger høyere sannsynlighet for mikroplast i blodet, og blant røykere som i tillegg var utsatt for høy luftforurensning (PM2.5) hadde 100 prosent målbare plastpartikler.
Hva betyr dette i Norge?
Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) er hjerte- og karsykdom den nest vanligste dødsårsaken i Norge, med over 10 000 dødsfall årlig. Helsedirektoratet anbefaler minst 150 minutter moderat fysisk aktivitet per uke som forebygging, men forskningen på mikroplast antyder at vi også bør tenke på hva vi puster inn og hva maten og vannet vårt er pakket i.
Nordmenn er eksponert for mikroplast gjennom drikkevann, sjømat, luft og emballasje. Norsk institutt for vannforskning har dokumentert mikroplast i norske ferskvann og fjorder, noe som betyr at eksponeringen er relevant også i Norge.
Selv om det ikke finnes norske retningslinjer spesifikt for å redusere mikroplasteksponering, kan bevisste valg i hverdagen gjøre en forskjell – spesielt for den som allerede har økt risiko for hjertesykdom.
Hva sier annen forskning?
Funnene støttes av flere uavhengige studier. En gjennomgang publisert i JACC: Advances oppsummerer at mikroplast kan skade endotelcellene – cellene som kler innsiden av blodårene – og dermed akselerere aterosklerose. Plastpartikler utløser betennelsesreaksjoner og oksidativt stress, to nøkkelmekanismer bak hjerte- og karsykdom.
En dyrestudie publisert i Science Advances viste at mikroplast i blodbanen kan forårsake blodpropper i hjernen ved å blokkere blodstrømmen i små kar. Forskerne observerte at partiklene fester seg til blodplatene og aktiverer koagulasjonssystemet.
Det er viktig å understreke at disse studiene viser en sammenheng, ikke nødvendigvis årsak og virkning. Men den biologiske mekanismen – betennelse, oksidativt stress og endotelskade – gir en plausibel forklaring.
Slik kan du bruke dette
Selv om det er umulig å unngå all mikroplasteksponering, kan du redusere den:
- Bytt ut plastflasker: Bruk en drikkeflaske i stål eller glass i stedet for engangsflaske i plast
- Unngå å varme mat i plast: Mikroplast frigjøres raskere ved høye temperaturer – bruk glass eller keramikk i mikrobølgeovnen
- Vurder en luftrenser: En luftrenser med HEPA-filter kan fange opp luftbårne plastpartikler innendørs
- Tren utendørs med omtanke: Unngå tungt trafikkerte veier under kondisjonstrening – du puster inn mer partikler ved høy ventilasjon
- Spis mer helmat: Middelhavsdietten er rik på antioksidanter som kan motvirke betennelse fra miljøgifter
- Sjekk hjertehelsen din: Hold oversikt med en blodtrykksmåler og følg opp regelmessig
Regelmessig styrketrening og god kondisjon er fortsatt de viktigste forebyggende tiltakene mot hjerte- og karsykdom. Vil du vite mer om aldring og helse, les vår guide til longevity og beregn din biologiske alder.
Nøkkelpunkter:
- 58 prosent av pasienter med åreforkalkning hadde mikroplast i blodårene
- Pasienter med plastpartikler i plakk hadde dobbelt så høy risiko for hjerteinfarkt, slag og død
- 84 prosent av akutte hjerteinfarktpasienter hadde målbar mikroplast i blodet
- Røykere hadde seks ganger høyere sannsynlighet for mikroplast i blodet
- Polyetylen og PVC var de vanligste plasttypene funnet i blodårene
Kilder: Marfella et al., New England Journal of Medicine (2024) Paolisso et al., European Heart Journal (2026)
Publisert: 04.08.2026