Tilbud
Sweat.no
Tema

Denne artikkelen kan inneholde affiliate-lenker.

Forskning
Gruppe mennesker som ler og trener sammen utendørs

Latter senker stresshormonet kortisol med 32 prosent

En metaanalyse publisert i PLOS ONE viser at latter reduserer stresshormonet kortisol med gjennomsnittlig 32 prosent. Kombinert med ny forskning på latterøvelser som treningsform, tegner det seg et bilde av latter som et overraskende effektivt verktøy for helse - spesielt for eldre.

Hva viser forskningen?

Metaanalysen, utført av forskere ved McGill University og publisert i PLOS ONE, gjennomgikk åtte intervensjonsstudier med til sammen 315 deltakere. Hovedfunnet var en gjennomsnittlig reduksjon i kortisolnivåer på 31,9 prosent (95 % KI: −47,7 til −16,3 prosent) sammenlignet med kontrollgrupper.

Resultatene var enda sterkere for enkeltsesjoner: en enkelt latterøkt ga hele 36,7 prosent reduksjon i kortisol (95 % KI: −52,5 til −20,8 prosent). Analysen av kun randomiserte kontrollerte studier viste en reduksjon på 37,2 prosent.

Latterintervensjoner inkluderte alt fra å se på komedie (−36,7 prosent kortisolreduksjon) til strukturerte latterøvelser ledet av terapeut (−18,9 prosent). Målinger av spyttkortisol viste størst effekt (−43,9 prosent), mens blodprøver viste en reduksjon på 22 prosent.

En randomisert kontrollert studie publisert i Aging & Mental Health (2025) testet latterøvelser på 84 eldre med depresjon. Etter åtte uker med to økter per uke viste latteryoga-gruppen signifikant reduksjon i depresjon, angst og stress (p < 0,001). Effekten var sterkere enn musikktiltak.

Hva betyr dette i Norge?

Ifølge Folkehelseinstituttet rapporterer 25 prosent av den norske befolkningen symptomer på psykisk uhelse, og andelen øker blant eldre. Kronisk stress er en av de viktigste risikofaktorene for både hjerte- og karsykdom og aldersrelatert funksjonstap.

Latteryoga og latterøvelser er lavterskelaktiviteter som krever ingen utstyr, ingen fysisk grunnform og ingen spesiell plass. Det gjør dem til et svært tilgjengelig verktøy i norsk folkehelse - spesielt i kommunale dagtilbud og på sykehjem.

Helsedirektoratets anbefalinger om fysisk aktivitet fokuserer på tradisjonelle treningsformer. Forskningen tyder på at stressreduserende aktiviteter som latterøvelser bør ha en plass som supplement - særlig for grupper som sliter med å oppfylle de vanlige treningsanbefalingene.

Hva sier annen forskning?

En studie publisert i BMC Complementary Medicine and Therapies (2025) viste at bare fire minutter med komedie forbedret oppmerksomhet og konsentrasjon målbart hos voksne i alderen 40–65 år. Reaksjonstiden på kognitive tester var signifikant raskere etter latter (462 vs. 473 millisekunder, p = 0,039).

Den samme studien påviste økt blodgjennomstrømning til dorsolateral prefrontal cortex - et hjerneområde som styrer eksekutive funksjoner - etter lattereksponering (p = 0,022). Hjerterytmevariabiliteten viste også økt parasympatisk aktivitet, noe som bekrefter at latter aktiverer kroppens «hvile-og-fordøy»-system.

En stor studie med 220 pensjonister i Journal of Education and Health Promotion (2025) fant at åtte økter med latteryoga ga signifikant økning i både lykke og fremtidstro (p < 0,001), og forskerne konkluderte med at latteryoga fungerer som en ikke-invasiv intervensjon for mental helse.

Slik kan du bruke dette

Nøkkelpunkter:

Kilder: Kramer, C.K. & Leitao, C.B. (2023). Laughter as medicine: A systematic review and meta-analysis of interventional studies evaluating the impact of spontaneous laughter on cortisol levels. PLOS ONE. Tabei, M. et al. (2025). The effect of laughter yoga and music intervention on depression, anxiety, and stress in the aged. Aging & Mental Health. Yamakoshi, T. et al. (2025). Effects of laughter on focus and stress in middle-aged adults. BMC Complementary Medicine and Therapies.

Publisert: 24.07.2026